Skrik

Edvard Munch · 1893 · Nasjonalmuseet, Oslo

Scroll for å gå inn

Avstand 4,0 m

#end { opacity: 1; visibility: visible; pointer-events: auto; } #scroll { height: auto; } #gl, #dist, #hero .hint { display: none; }Munchs ord fra dagboken, Nizza 22. januar 1892: «Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Himmelen blev pludselig blodig rød – Jeg følte som et pust af vemod – Jeg stanset, lænede mig til gjærdet træt til døden – så over de flammende skyerne som blod og sværd – den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg stod der skjælvende af angest – og jeg følte som et stort, uendeligt skrig gennem naturen.»

Museet stenger · 1893 → i dag

Bildet blir hengende.

Munch laget fire versjoner av Skrik, to malte og to i fargestift og pastell, og ett litografi. Denne, fra 1893, er den første, og den eneste med en setning i blyant i himmelen. 12. februar 1994, samme dag som OL på Lillehammer åpnet, ble den stjålet fra Nasjonalgalleriet med en stige mot et vindu i Universitetsgata. 7. mai kom den til rette i Åsgårdstrand, praktisk talt uskadd.

Edvard Munch, Skrik, 1893. Tempera og fettstift på papplate, 91 × 73,5 cm. Nasjonalmuseet, NG.M.00939. Gave fra Olaf Schou 1910. Foto: Nasjonalmuseet, via Wikimedia Commons. Verket er falt i det fri.
Munchs ord er fra dagboken hans, Nizza 22. januar 1892 (eMunch.no, MM T 2760). Bevegelsen er vår.

Neste maleri: Brudeferden Forrige: Skolen i Athen Alle malerier